NFF

Leken med ballen i Gledens Teater

Leken med ballen i Gledens Teater

 

Sammensatt bilde RS

Nyheter

21.06 2024

Reidar Schjei
UEFA   A-lisens
Diplomtrener/NIF Olympiatoppen

Årets fotball-EM ruller videre helt frem 14.juli med fantastiske skåringer, overraskende resultater, knallharde taklinger, spenning og drama. Debatten rundt VAR ruller videre i Norge som ikke er med i EM.
Millioner av mennesker over hele Europa og verden ellers følger kampene. Fotballen underholder, fotball skaper identitet, minner, «leken» gir seire i Gledens Teater for millioner av mennesker. Vi trenger vel disse lyspunktene i en ellers urolig verden rundt oss?

Eller som ordtaket med smil sier:
«fotball er ikke bare en kamp «på liv og død» det kan være verre enn det»
 
Siste nyhet:19.juni
FIFA/UEFA vil kanskje komme med sanksjoner mot enkelte deltakerland, (supportere) som har stått frem med «politiske, sjåvinistiske og rasistiske meldinger, hvor Kroatia, Albania og Serbia er involvert.

Hva kjennetegner fotball som menneskelig aktivitet?
Utfra det vi opplever og ser hver eneste dag kan det jo være en liten oppfriskning og refleksjon enten vi er trenere patrioter/supporter. Eller vanlige mennesker, uansett alder som elsker fotball.

Fotball er et av verdens mest utbredte spill og mest ettertraktede underholdningsprodukter.
Dette sier Sigmund Loland professor i etikk, idretts filosofi og vitenskapsteori, Norges Idrettshøgskole.

Gledens Teater
-Fotballspillere i alle aldre drives fram av spillets egne gleder og skuffelser, og av de verdiene aktiviteten gir i seg selv.
Leken er et mål i seg selv. Leken har egenverdi.

-For det andre:
Lek er avgrenset i tid og rom og følger bestemte regler. Barn som leker gjemsel, definerer et tydelig lekeområde. Leken er over når alle er funnet. Fotball avgrenses av banens linjer og er over etter to omganger. Leken er som regel tydelig adskilt fra livet utenfor. Gjemsel kan brått bli avbrutt om ungene ropes hjem til middag. Triller fotballen utenfor linjene, er den «død», som det heter ifølge Sigmund Loland
aftenbladet.no

Fotballens innerste sjel i Gledens Teater?
Hva er det som får så mange til å sitte foran Tv`en i flere timer, hver dag i en måned for å se fotball?
Hvorfor strømmer tusenvis hver dag til de pågående 8 EM arenaer i Tyskland  hvor millioner mennesker verden rundt sitter klistret til Tv èn hver eneste kveld i en sommer måned?

Den «innerste sjelen» kan vi få mange «bilder» av selv om det er mange år siden de fremstod og la grunnlaget for Norges storhetstid for herre landslaget, samt Rosenborg sin fantastiske sammen hengende 12 års epoke i Mesterligaen.

Grunnplattformen
NFF sin grunnplattform for storhetstiden baserte seg på mye på fagbøker, eksempel Fotballferdigheten, Ferdighetsutvikling (se bilde) skrevet av kloke fotballhoder (før/under Norge sin storhetstid) med Andreas Morisbak, Sverre Dreier, Pål Arne Johansen, Aksel Bergo, Øyvind Larsen, Terje Skarsfjord.
I tillegg kom NFF sine årlige fagsamlinger for forbunds trenere, NFT sine cupfinaleseminarer. Trenerforeningen har også organisert trener turer for innhenting av fagkunnskap fra de fremste klubbene i Europa i over 24 år.
Tillater oss å fremme noen utdrag og sitater fra disse bøkene hva de legger i «den innerste sjelen» og som berører oss alle i fotballen.
Det må tilføyes at fotballen har endret seg på mange måter, som dreier om ting som ligger utenfor selve «spillet» men blir ikke tatt med her.

Lese spillet i kampens hete?
Hva ønsker vi å se da?
Det aller viktigste i en fotballkamp er vel at vårt favorittlag scorer flere mål enn motstanderen og at vi kan synge «seieren er vår»

-De nevnte forfattere fremhevet at dette skjer etter en relasjonell samhandling i laget, med perfekte pasninger, hurtig fremoverretta spill gjennom motstanders forsvar, avslutte med en perfekt scoring utagbart for keeper.
«Spæll hverandre gode»
ville Nils Arne Eggen ha lagt til.

Bøkene fremhevet også den strukturelle dimensjonen, som betyr at hele laget har en felles forståelse av lagets samhandling, som igjen omfatter organisering av laget ut fra en rolle definering og noen felles retningslinjer for spillet i angrep og forsvar.
Like viktig i dag også?

Gode fotballferdigheter gode valg
Selvsagt ønsker vi å se gode fotballferdigheter, og dette får vi sett og presenterte gjennom alle EM kampene på TV og via kommentatorene. Noen av oss blir vel litt lei av alle disse gjentakelsene da vi er i stand til å se dette selv!
Bekreftelsen får vi gjennom reprisene også.

Ifølge bøkene handler fotballferdigheter å kunne gjøre fornuftige og gode handlingsvalg i de utallige situasjonene som oppstår i en fotballkamp, som en avgjørende del av fotballferdigheten.

Fotballferdigheten handler om den enkelte spillerens evne til å ta hurtige hensiktsmessig handlingsvalg i alle situasjoner.
Dette forutsetter et høyt repertoar av sentrale delferdigheter som lese spillet, pasning og mottak, med tak/vending, dribling/finter, skudd, taklinger, score mål, hindre mål imot.

-Til syvende og sist er det altså den enkelte spillers handlingsvalg, ofte i et meget kort øyeblikk, og spillerens påfølgende utførelse som er det avgjørende og gjenspeiler fotballens egenart ifølge forfatterne.

Alt dette er vi som sitter foran Tv`en «veldig gode på» og spesielt etter å ha sett reprisen, ville vi selvsagt med et smil tatt helt andre valg?

EM 2024 er toppen av internasjonalt nivå

Når vi ser og reflekter oss igjennom årets EM kamper, får vi bekreftelse på hvilket høyt nivå dette ligger, hvor ligger Norge her, ikke langt unna skulle jeg tro?

Hva har endret seg på de 24 årene norsk herre fotball har vært utenfor EM og VM?
Det må tilføyes at det er mye som har endret fotballen de siste 24 årene, spesielt gjelder dette spillerens liv utenom fotballen i som er ganske annerledes enn det var den gangen. Men selve spillet har også endret seg noe selvsagt?

Grunnplattformen den samme?
Fotballferdigheten, delferdighetene og den relasjonelle samhandlingen, er vel fortsatt like viktig, ganske likt «plattformen» Norge hadde i storhetstiden, med noen justeringer, eller?

Hva skal vi spesielt se etter?
Dette er forfatterne sitt forslag (for mange år siden) reflekter underveis, er den fortsatt gyldig?
Mye har jo endret seg siden år 2000 uten at Norge med sine 8 landslagstrener har klart å kvalifisere seg til EM på 24 år, noen av disse trenere spilte for Norge i storhetstiden?

Her er noen av NFF sine «gamle» ingrediensen som førte til storhetstiden.

Initiativet og bevegelsen uten ball.
Det gjøres hyppige og godt timede bevegelser. Foran ballfører tas det initiativ svært ofte mot ballfører, men også på tvers og diagonalt. Dette gir ulike oppspills – og pasnings muligheter. Det er også god timing og tydelighet i bevegelsen ved taktomslag og rykk i riktig øyeblikk i forhold til ballførers overblikk og pasnings muligheter.

Spiller opp – på!
Svært ofte starter en angrepsoppbygging med temposkifte og flere pasningskombinasjoner ved at det blir spilt opp på en spiller som inviterer mot. Mottakeren legger enten igjen ballen eller vinkler den ut til medspillere på siden – starter ny bevegelse i en annen retning, vender opp forbi motstander eller vender opp og utfordrer motstander med ball, er” veggen” i veggspill eller stusser videre til gjennomløpende medspillere.

-Dette bør vi bli mer bevisst på i norsk fotball:
Mye større vektlegging på presise oppspill på fot kombinert med opp-tilbake-gjennom/vri-kombinasjoner, veggspill mønster og bevegelse etter å ha spilt ballen,” spill og gå”!

Se etter muligheten for hurtige angrep som første alternativ etter ballerobring. Dersom det vurderes som en god mulighet for å lykkes – prøv muligheten og sett skikkelig fart på framover i løp, pasninger og føringer.

Er sjansen liten for å lykkes, bør man heller prøve å holde ballen i laget ved et sikkert pasningsspill – men med et klart formål.

-Det å holde ballen i laget ved et sikkert pasningsspill, gjerne i bakre del av laget, skal være en slags” ventefase” for at spiller fremme på banen skal kunne komme i gunstige utgangsposisjoner for at de derfra og deretter kan ta nye bevegelsesinitiativ.

-Fra disse posisjonene skal spillerne ta initiativ til bevegelse som da blir grunnlag for pasningen framover og ytterligere bevegelse av flere spillere – som igjen gir flere pasnings muligheter og muligheter for gjennombrudd.
Presisjon og tempoveksling blir da sentrale faktorer for å lykkes.

Vente på initiativ
-Varierte pasningsvalg og presisjon. Når muligheten er til stede, går man fort i angrep ved både hurtig pasningsspill og føringer/driblinger. Er ikke denne muligheten til stede i stor nok grad, etableres denne” vente på initiativ foran”-fasen ved at ballen går bak i laget til det tydelige initiativet og rykket kommer foran ballføreren.

-Det varieres med fornuftig mellom enkle og sikre pasninger
i” forberedelsen” før temposkiftet kommer – og da blir risikoen større. Når spilleren foran pasningsleggeren greier å rett vende seg med ballen i mottaket, tas det gjerne ett eller flere initiativ til bevegelse fra spillere bak ballføreren – ved direkte overlapping eller bevegelse i ledig rom på kantene. Er det trangt på den ene siden, vendes spillet ofte med en crossball til motsatt side. Spillere er altså flinke til å vise seg fram, gir tydelige signaler om at de vil ha ballen og hvor de vil ha den – og nøyaktigheten er stor!

-Alle spillere er trygge i mottak og tilrettelegging av førsteberøringen, foretar fornuftige valg og spiller” følsomt” i forhold til medspillerne, selv under sterkt press!

Fritt bevegelsesmønster
-Spesielle delferdigheter og roller. Spillere med et spesielt godt og variert ferdighets repertoar har ofte et større og friere bevegelsesmønster enn andre. Dette er gjerne spesielt kreative spillere som vil ha ballen ofte, som behersker den meget godt, og som lett” drar av” en motspiller eller to og søker etter muligheter for gjennombruddspasninger.

Avrunding:
Dette var noe av «grunnlaget» for utvikling av norsk fotball i storhetstiden for Norsk landslagsfotball med «Drillo» som sjef, hvor Norge lå på 2.plass bak Brasil på FIFA rankingen.
Dette var også grunnlaget for Rosenborg med Nils Arne som trener med tillegg av alle hans «postulater» samlet i boka «Godfoten»
Hvor mange «unge trenere» har sett og lest disse bøkene?
NB! RBK sin nye trener Alfred Johnsson hevder å ha lest «Godfoten» før han overtok RBK!

Reflekter: Har «grunnplattformen», fortsatt gyldighet eventuelt hva, hvorfor bør den endres sett opp mot dagens EM-fotball?  
Da er det fortsatt noe å reflektere over frem til 14 juli, kanskje kan det bidra med ideer til hvordan Norge skal komme med i neste VM og EM i Italia om tre år?

Fortsatt God sommer til alle sammen i Fotballens Gledens Teater.