Er det Norges Fotballforbunds vei – med gode, lokale forhold hvor trygghet og trivsel er sentralt?
Eller er det spissing og tydelig søkelys på ferdigheter gjennom akademi som gir størst sjanse for å lykkes når man blir eldre? Eller er det andre faktorer som spiller inn?
Dette spørsmålet fikk Per Ciljan Skjelbred da han deltok i en barnefotballdebatt for flere år siden. Han var da 27 år, A-landslagskaptein og spilte for Hertha
(2013-2020 i 179 kamper)
Den 6. mai 2023 spilte han sin kamp nummer 300 for Rosenborg.
Per Ciljan sitat:
— Jeg er ikke et produkt av den norske modellen eller trening på et akademi. Jeg er et produkt av meg selv, sa Per Ciljan Skjelbred.
— Jeg har stått på, jobbet knallhardt og i tillegg vært heldig med genene mine. Jeg har det i meg, det er medfødt, lysten til å bli god, bedre og stadig utvikle meg. Det meste som barn gjorde jeg selv. Uten den viljen og lysten blir det vanskelig. Jeg tror alle som ender opp som profesjonelle fotballspillere må ha både litt galskap og råskap i seg, uttalte Skjelbred. Ofte trente jeg for meg selv hver dag. Enten det var julaften, nyttårsaften, i snø eller regn.
Alene.
–Vi var en gjeng som trente sammen hver dag. Mest utenom fellestreningene, faktisk. Vi hadde én til to fellestreninger i uken. Der var det mest spill og lite søkelys på utvikling. Talentutviklingen sørget vi i stor grad for selv.
Det var hverken tidlig topping, fotballakademi eller et trygt miljø hjemme i Trondheim som gjorde at Per Ciljan Skjelbred ble toppspiller.
Siljan spilte på kretslag og følgende aldersbestemte landslag: G-16,G-17, G-18, G-19, U-21
Han fikk sin Tippeliga-debut som 16-åring mot Bodø-Glimt den 9. juni 2004.
I oktober 2007 ble han av det italienske sportsmagasinet Guerin Sportivo rangert som en av verdens 50 største talenter som ikke hadde fått sitt store internasjonale gjennombrudd enda.
Dette viser hvor viktig er å ta ansvar for egen utvikling, og gjerne i form av egentrening.
Gjelder dette fortsatt?
Det som har endret seg på en positiv måte siden starten på 2000 tallet er NFF sin satsing på Equinor Landslagsskole og spillerutvikling.
Landslagskolen har som intensjon å identifisere, stimulere og utvikle våre mest lovende 12 – 16 åringer. Målet er å identifisere spillere som har et eierskap til egen utvikling, og som kan utvikle seg til toppspillere på nasjonalt og internasjonalt nivå.
I tillegg har Toppklubbene etablert sine akademier for utvikling av spillere fra 8-12 år (FFO) samt at NFF har etablert Nasjonale turneringer for G14, G15, G17 og G19.
Dette har nok hatt stor betydning på utviklingsveien for å bli toppspiller, som eksempel våre to «verdenskjente» Martin Ødegaard og Erling Braut Haaland. Eller like så mye Ada Hegerberg Lyon, Guro Reiten Chelsea, Caroline G Hansen Barcelona.
Dette er bekreftet av Hans Erik Ødegaard, far til Martin Ødegaard. Han har hevdet at egentreningen til Martin utgjorde så mye som 80 % av den totale treningstiden hans frem til han var ferdig med barnefotballen.
Og jeg var med på svært mange av dem sa pappa Ødegaard.
Dette bekreftes i treningsdagboka til Martin hvor han i var oppe i over 20 treningstimer pr uke.
Tilsvarende gjelder også for Erling Braut Haaland. Haaland drev allsidig trening i en rekke andre idretter som barn, inkludert i håndball, golf, og friidrett som innehold mye egentrening. I tillegg til uorganisert fotballtrening med kameratgjengen.
Da er det bare å slå fast at for å bli Toppspiller nasjonalt- internasjonalt har egentrening meget stor betydning på utviklingsveien.
Reidar Schjei